lørdag 19. november 2016

Samtlige titler fra Nisus Forlag er tilgjengelige fra: https://ebok.no/forlag/nisus-forlag/

Neste år vil Nisus, i anledning 100-årsjubileet for Den russiske revolusjon i 1917, gi ut to klassiske verker om revolusjonen sett med kritiske, men venstreradikale øyne, i form av Emma Goldmans "Hva gikk galt med Den franske revolusjon i 1917?" og Volines "Den russiske revolusjonens ukjente sider." Øvrig titler i 1917 vil være William Boultings biografi om Giordano Bruno og Henri Pirennes "Middelalderens byer."

søndag 10. april 2016

Kommende utgivelser fra Nisus Forlag

Emma Goldman: Hva gikk galt med Den russiske revolusjon i 1917?
E. B. Tylor: Antropologi
John Morley: Diderot og encyklopedistene
W, Boulting: Giordano Bruno; Hans liv, tenkning og martyrdom
Mikhail Bakunin: Gud og staten
Henri Pirenne: Middelalderens byer
Atle Hesmyr: Hekseprosesser og statsbygging i det tidlig moderne Nord-Europa
Montesqiueu: Lovenes ånd
H. A. L. Fisher: Den republikanske tradisjon i Europa
Pierre Joseph Proudhon: Hva er eiendom?
Frederick Pollock: Spinoza -- hans liv og filosofi

Disse utgivelsene forventes å foreligge i løpet av de tre neste åra, og vil bli tilgjengelige fra ebok.no.

fredag 8. april 2016

Klassiske historieverker -- utgivelser fra Nisus Forlag. Samtlige verker er tilgjengelige fra https://ebok.no/forlag/nisus-forlag/

 Peter A. Kropotkins klassiske verk om Den franske revolusjon er bemerkelsesverdig leseverdig til tross for sin eldre dato. Forfatteren tar i dette verket utgangspunkt i bondeoppstandene som foranlediget revolusjonen i løpet av 1780-åra. En rekke pamfletter er lagt til grunn for analysen av revolusjonsbegivenhetene, og det er et grasrotorientert perspektiv som blir lagt til grunn -- dette i kontrast til de fleste verker om revolusjonen, som ofte innebærer et elitistisk perspektiv.
Dette første bindet av G. D. H. Coles verk om Den sosialistiske tenkningens historie tar for seg sentrale skikkelser innen den tidlige sosialistiske bevegelsen på første halvdel av 1800-tallet, som Thomas Paine, William Godwin, P. J. Proudhon, med mange flere. Her er grundige analyser av de respektive tenkernes synspunkter og hvordan de hver på sin måte bidro til framveksten av den sosialistiske tenkningen i et Europa som bevega seg inn i den industrielle tidsalderen i løpet av de første tiåra av det 19. århundre.

G. D. H. Coles Den sosialistiske tenkningens historie, bind II -- Marxismen og anarkismen -- tar for seg sentrale personligheter og begivenheter i andre halvdel av det 19. århundres sosialistiske bevegelser i Europa. Sentrale disputter mellom de ulike retningene blir grundig drøfta av forfatteren, som sjøl var aktiv innen den britiske arbeiderbevegelsen. Så vel Marx og Engels som P. J. Proudhon, M. Bakunin, P. A. Kropotkin, m. fl. og deres ulike standpunkter til de store stridsspørsmåla på 1800-tallet blir gjennomgått i detalj i dette verket.

G. D. H. Coles bind III av hans Den sosialistiske tenkningens historie tar for seg utviklingsforløpet fram mot utbruddet av Den første verdenskrig i 1914, og hvordan arbeiderbevegelsene i de ulike landene forholdt seg til denne situasjonen. Bindet var dessuten banebrytende i den forstand at arbeiderbevegelser i hele verden -- og ikke bare i Europa -- blir behørig skildra. Så vel de nystifta politiske arbeiderpartiene som fagbevegelsen i de ulike landene er her gjenstand for en grundig analyse fra Cole, som sjøl var aktiv innen den britiske arbeiderbevegelsen.

Dette fjerde bindet i G. D. H. Coles fembindsverk om Den sosialistiske tenkningens historie tar for seg perioden fra Den første verdenskrig og fram til Den store økonomiske depresjonen som satte inn etter krakket på New York-børsen i 1929. Cole drøfter her ettervirkningene av Den første verdenskrig og Den russiske revolusjon på arbeiderbevegelsene i de ulike landene, og har også med en analyse av situasjonen i utviklingslandene og deres kamp for å frigjøre seg fra kolonialismen. Så vel fagforeningsvirksomhet som politiske partier blir drøfta på en kritisk og analytisk måte, sett fra ståstedet til Cole, som var tufta på en uavhengig posisjon som laugsosialist.

I dette siste bindet av sitt verk, Den sosialistiske tenkningens historie, tar G. D. H. Cole for seg de mange forsøka fra den sosialistiske bevegelsens side på å demme opp for framveksten av fascismen i mellomkrigstida. Utviklingslinjene i Tyskland blir behørig drøfta, og et eget kapittel er via til Den spanske borgerkrigen. Cole utdyper også hvordan han så for seg sosialismens framtid, og legger for dagen et frihetlig, desentralistisk perspektiv, med utgangspunkt i laugsosialismen.

I dette verket til Friedrich Nietzsche, som er et av de seinere han skreiv, tar han for seg de store spørsmåla innen historiefaget; hva er det vi ser etter når vi betrakter fortida vår? Er det monumentale og heroiske episoder og/eller skikkelser man er ute etter, eller er det reint antikvariske momenter av konservativ interesse, eller er det de store tall og sinnrike statistikker -- i et forsøk på å forstå vår egen samtid. Boka utgjør et nyttig -- for ikke å si uunnværlig -- verktøy for enhver som i seriøs grad befatter seg med historiefaget.

A. H. M. Jones skildrer i dette verket sentrale aspekter ved antikkens athenske demokrati, og drøfter samtidens og vår egen tids innvendinger mot dets strukturer og virkemåte. Jones inntar en fordelaktig stilling til det athenske demokratiet og forsvarer det mot dets kritikere. Denne boka er en klassiker innenfor sin sjanger, og er svært så informativ når det gjelder sentrale utviklingstrekk vedrørende "demokratiets vugge".

I dette siste verket til Peter A. Kropotkin drøftes etikkens opprinnelse og utvikling fra antikken og fram til begynnelsen av det 20. århundre. Ut i fra sitt anarkistiske perspektiv drøfter forfatteren den etiske tenkningen til filosofer som Platon, Aristoteles, Spinoza, Descartes, Rousseau, Diderot, samt mer moderne tenkere.

I dette hovedverket til den amerikanske økofilosofen Murray Bookchin skisseres hierarkiets utvikling ut i fra et historisk og antropologisk perspektiv. Forfatteren redegjør dessuten for betingelsene for menneskelig frihet, så vel i fortida og nåtida som i framtida. I denne boka henvises det til moderne vitenskapelige oppdagelser som vil kunne bane vei for et helt nytt syn på menneskesamfunnets utvikling, og forfatteren analyserer også hvilke teknologiske muligheter som ligger foran oss.

Henri Pirennes klassiske verk, Tidlige demokratier i Benelux-landene, omhandler den tidlige bydannelsen i Belgia og Nederland fra det 11. århundre av. Pirenne tar for seg forløpet til de tidligste demokratiene vi kjenner fra Middelalderen, hvordan de blomstra på sitt sterkeste i det 13. århundre, for så å gå i oppløsning på grunn av indre stridigheter og statlig maktkonsentrasjon i de etterfølgende århundrene.

Henry Noel Brailsfords verk om Shelley, Godwin og kretsen rundt dem tar for seg hvilken innflytelse Den store franske revolusjon hadde på samfunnsforholda i England rundt århundreskiftet 17-1800-tallet. Sentrale personligheter som Percy Byshe Shelley, William Godwin, Mary Wollstonecraft og Thomas Paine blir drøfta i dette klassiske verket av engelskmannen Brailsford.

Denne boka fra Marie Louise Berneri tar for seg skildringer av Utopia fra antikken til moderne tid. Med utgangspunkt i utførlige sitater fra originalverkene som behandler Utopia, analyserer Berneri disse framstillingene ut i fra i hvilken grad de faller inn under henholdsvis kategorien autoritær eller frihetlig utopi, hvorvidt de er elitistiske eller egalitære, osv. Fra antikken og Platon tas vi med på en reise gjennom middelalderen og renessansen, via opplysningstida og fram til moderne tid. Blant utopistene vi får stifte bekjentskap med kan nevnes, foruten Platon, Thomas More, Gerrard Winstanley, Diderot og William Morris.

Dette verket er basert på øyenvitneskildringene til Prosper Olivier Lissagaray, som sjøl var aktiv kommunard og seinere blei gift med Karl Marx' datter, Eleanor. Gjennom livlige og detaljerte skildringer får vi et inngående innblikk i de sentrale begivenhetene under Pariserkommunen -- fra erklæringa av sjølve Kommunen, dens politiske program og praktiske oppnåelser, til den blei knust gjennom den "uhellige alliansen" mellom general Thiers og Bismarck, som inntil rett forut for Kommunen utkjempa den fransk-prøyssiske krigen 1870-71 mot hverandre. Boka avsluttes med en oversikt over skjebnen til dem som overlevde undertrykkinga av Kommunen.

I denne boka drøftes hvilke momenter som lå til grunn for at de norske bøndene sjøl utarbeida sine egne grunnlovsutkast våren 1814. De norske bøndenes framskutte posisjon analyseres ut i fra så vel topografiske som sosio-økonomiske forhold, og deres stilling sammenliknes med den til bønder i Skandinavia for øvrig og bondestanden på kontinentet.